WOMAN in Trondheim review

Posted on Sep 16, 2012 in News, press

DET VAR VELDIG UBEHAGELIG

Publikum ble klådd på av naken skuespiller under forestillingen «Woman» i Teaterkjelleren.

Publikum styrtet ut etter tre sekunders høflig applaus for forestillingen «Woman» i Teaterkjelleren i går. Svend Erichsen var en av dem, kraftig provosert over at en naken skuespiller klådde på ham.

I nærmere to timer var publikum tilskuere til forestillingen «Woman» med den svensk/tyske teatergruppen «Institutet», der tre av skuespillerne, to kvinner og en mann, kledde seg splitter nakne på scenen. En av kvinnene begynte å bevege seg blant det mannlige publikummet, satte seg på fanget til flere og gjorde åpenbare seksuelle tilnærmelser, kliss naken. Svend Erichsen (25) fikk plutselig en naken skuespiller på fanget. Hun knappet opp både skjorta og buksa og befølte ham, noe Erichsen reagerte sterkt på.

- Jeg syntes ikke dette var noen hyggelig opplevelse, det var veldig ubehagelig. Jeg har vært utsatt for en lignende episode i virkeligheten, noe som gjorde dette vanskelig for meg. Men fremfor alt var dette en infantil forestilling, helt meningsløst, rett og slett, sier Erichsen som er skuespillerstudent ved Teaterhøgskolen i Nord-Trøndelag.

Irriterende kjedelig

- Jeg er en vant teatergjenger, men dette ble helt uinteressant. Jeg ble like oppriktig irritert over dette som over en vanlig, dårlig pornofilm. Kvinnene som dras mellom å være et subjekt og et objekt klarte ikke få meg til å reflektere over noe som helst.
Han har vært med i ulike teater- og filmoppsetninger de siste årene, bla hadde han hovedrollen i Nordisk Films «Respekt». I tillegg har han trent og jobbet med regissører og skuespillere fra en rekke teatergrupper i inn og utland.
Adresseavisen snakket med Erichsen rett etter forestillingen i går kveld.

- Er du fortsatt opprørt?

- Etter at jeg blåste ut min vrede i går, la jeg det ganske raskt bak meg. Jeg syntes dette var en selvopptatt teaterforestilling, men skjønner at det ikke var ment sånn. De har trolig en klar ide om hva de vil formidle om kvinnen, men de kommuniserer ikke dette ut, iallefall ikke mot meg. Dette var barnslig og umodent.

Form uten innhold

Erichsen mener dette ikke bare dreier seg om det er greit å spille, men om det man spiller er interessant eller ikke.

- Jeg har veldig sans for samfunnskritiske teater som utfordrer konvensjonene, men man er nødt til å ha fokus på om dette fungerer. Jeg føler meg ikke truffet, selv om jeg ble presset inn i en situasjon og en kontekst som er fremmed for meg. Kvinnen tredde seg bokstavlig talt over meg, noe som skulle reflektere holdninger til kvinne/mann relasjonen. Men jeg ventet hele tiden på et poeng. Ikke bare bruker jeg tid og penger på noe som kjeder med, men også på en teaterform som «liksomprovoserer».

- Det eneste de har å spille på er nakenhet, og bruker det fordi de ser at det er et sterkt virkemiddel. Men det berører ingenting, sier Erichsen.
Magnus Børmark, gitarist i «22», og tidligere i «Gåte», var blant dem som hastet ut etter forestillingen.

- Jeg har ikke lyst til å synes noe om dette. Det er sikkert mulig å ha masse oppfatninger av forestillingen, men akkurat nå vil jeg ikke mene så mye.

- Hadde du forventet dette?

- Ja, faktisk hadde jeg det, det var som en Hollywood-film, det var bare klisjeer, det kom ikke gjennom til meg, men ingen overraskelser. Det er trist at performancekunstnere tar i bruk de samme virkemidlene når de har mulighet til å gjøre så mye spennende. Det er ikke noe mer provoserende enn at de ikke klarer å provosere. Men jeg likte folkene, sier Børmark før han legger på dør.

Pådyttet nærkontakt

En annen sekvens i forestillingen var da de halvnakne kvinnene ville danse med publikum, og oppfordret publikum til å danse med hverandre. Dette fremkalte både humring og undring, og fortsatt noe irritasjon. Enkelte ønsket ikke å delta, andre ble med noe motvillig.

Katja Lindeberg var blant dem som ble oppfordret til å danse med en av de mannlige publikummerne under forestillingen.

- Dette er nok kanskje den mest overraskende forestillingen på hele «Bastard», var hennes kommentar.
Daglig leder for Avant Garden, Per Ananiassen, er ikke overrasket over at publikum reagerte, enkelte temmelig kraftig.

- Det hadde kanskje ikke vært så sjokkerende dersom forestillingen hadde vært vist i Avant Gardens lokaler og ikke i Teaterkjelleren på Trøndelag Teater. Dette er et spill mellom publikum og det vi ser på scenen, og det handler om forventinger til det vi ser. Vi rykkes ut av en trygg posisjon som tilskuer. Det starter som et borgerlig drama, trygt og godt i en stue og så skjer det en forvandling der publikum blir utfordret og skuespillerne tar på oss. Fra å være på avstand fra et objekt og ditt eget begjær, glir det over i et ubehag med nærvær.

- Kan du forstå at noen blir provosert av en så kontroversiell teaterform?

- Det er veldig mye i forestillingen som kan vekkes til live, men dette er ikke det mest kontroversielle vi har vist, sier Ananiassen.

Provoserer alltid

Kunstnerisk leder for «Institutet», Anders Carlsson, opplevde det trønderske publikummet som både åpne og varme. Han er vant til reaksjoner.

- Dette handler om å utforske holdninger til kroppen og nærhet. Er nakenhet ok, eller er det ikke det. Kjærlighet er allmenngyldig, men det er strukturert som to, og jeg mener tosomhet er et samværsproblem. Mange blir provosert over at vi har oppdelt publikummet i kvinner på den ene siden og menn på den andre, sier Carlsson.

- Tanken er at tematikken menn/kvinner skal gi publikum en kompleks erfaring. Det kan være ekkelt og det kan være ubehagelig når en hendelse som skjer på et teater implanteres i publikums opplevelse. Publikum bruker teater som et laboratorium for å forstå mer av seg selv. Noen synes det blir for nært, andre ønsker mer.

Forestillingen er en del av Trondheim internasjonale scenekunstfestival, «Bastard».”

Review by Annemona Grann

Published 12/09/2012

http://www.adressa.no/kultur/article4792883.ece